En “ekte” vandrestein i sjøkanten på Vassøy.Foto:Erik Thoring

Flyttblokker i Stavanger – hvem, hva, hvor?

Da isbreen trakk seg tilbake på Jæren for 10-12 000 år siden etterlot den sand, grus og små og store steiner. De største steinene ble kalt flyttblokker og var fraktet med isen over kortere eller lengre distanser. Naturvernforbundet har kartlagt alle flyttblokker i gamle Stavanger kommune som rager minst tre meter over bakken. Det fins over 160 kampesteiner i kommunen, og fire av dem er vernet som naturminner etter naturmangfoldloven.

Flyttblokker er natur og kulturminner

En gang i tiden for ikke veldig siden satte kampesteinene sitt synlige preg på det åpne, treløse Jærlandskapet. De fikk ligge i fred i landskapet inntil menneskene fikk redskaper til å minere, sprenge og knuse de store steinblokkene. Ingen vet hvor mange kampesteiner som de siste 150 årene er fjernet for å rydde grunnen for jordbruk og bebyggelse. Men det er mange, svært mange. Og vi har ikke sluttet. Bare de siste ti årene er tre store, flotte kampesteiner blitt knust: Ørnasteinen ved Mosvatnet (Statens Vegvesen), Klovsteinen ved Hinnamarka (SUS) og Thorbjørnsensteinen (Sørmarka Arena).

I perioden 2009-2011 gjennomførte frivillige i Naturvernforbundet en fullstendig kartlegging av kampesteiner i daværende Stavanger kommune. I 1959 sørget ildsjeler i Rogaland Naturvern for vern av fire flyttblokker i kommunen, Klovsteinen på Eiganes, Skrefsrudsteinen på Storhaug, Knutmannssteinen på Byhagen og Vandresteinen på Våland. Disse flytblokkene hadde ulike kulturhistoriske funksjoner og verdier, blant annet som grensesteiner.

Denne flyttblokken har registrator gitt navnet «Tårnet» fordi den rager høyt.Foto:Erik Thoring
Langreist flyttblokk i granitt i stranda på Langøy.Foto:Erik Thoring

Ute av syne ute av sinn

Svært mange av kommunens flyttblokker har bokstavelig talt forsvunnet i skog og kratt. Kampesteinene har mistet sin skulpturelle kraft i landskapet fordi landskapet er endret. Derfor har også steinene forsvunnet fra folks bevissthet. Det man ikke ser har ikke den samme oppmerksomhet og verdi som tidligere. Det kan være grunnen til at kampesteiner blir fjernet uten folkelige protester. Men vi mener kampesteinene har verdi som natur- og kulturminner og at de ligger der som skjulte skatter.

Kalt «Hønsasteinen» fordi det var bygd et hønsehus med steinen som vegg.Foto:Erik Thoring
En barnehage har fått lov av kommunen å bygge en gapahuk i Sørmarka.Foto:Erik Thoring

Kartleggingen – hva og hvordan

Den som leter finner! Da vi dukket inn i skog og kratt fant vi fort ut at det er mange store steiner i Stavanger. Så mange at vi måtte lage oss kriterier: Vi registrerte alle kampesteiner som raget minst tre meter over bakken samt steiner som hadde en særskilt form eller beliggenhet i landskapet. Av de over 190 registrerte steinene er det om lag 160 som går under kriteriet for kampestein.

Ingen av oss (med ett unntak) som gjorde kartleggingsjobben er geologer. Derfor kan det hefte usikkerhet rundt enkelte av registeringene med tanke på bergart. Men det er hevet over hver tvil at de fleste kampesteinene i Stavanger er av bergarten fyllitt eller «rådafjell». Fyllitt er den dominerende bergarten i Stavanger hvilket betyr at de fleste kampesteinene er «kortreist». Kampesteiner som består av harde bergarter som granitt og gneis kan ha blitt fraktet med isbreen fra Ryfylke eller endre lengre.

Her har planleggerne sett verdien av kampesteinen i Ramsvig på Storhaug.Foto:Erik Thoring
Stor kampstein som ligger bak internatet på Lindøy.Foto:Erik Thoring

Flyttblokk-kartet er tilbake!

Alle registreringene vi gjorde i 2009-2011 ble lagt i en interaktiv kartløsning. Denne var lenge tilgjengelig for alle på nettet, inntil publiseringsløsningen opphørte. Nå er kartet tilbake og tilgjengelig for alle som er interessert i kampesteiner.

Hver registering har stedsnavn og nummer. Det er ikke konsekvent gjennomført. Enkelte kampesteiner har egennavn som enten er brukt lokalt eller som er «døpt» av registrator på grunn av steinens spesielle form. Noen registreringer er ufullstendige eller har mangler. Men alle steinene er registrert med bilder og plassert korrekt på kartet. Det kan likevel forekomme enkelte avvik siden materialet ikke er gjennomgått og kvalitetssikret på lenge.

Utforsk flyttblokk-kartet her

Prosjektleder Erik Thoring nyter sol og utsikt i fjæra ved Emmaus på Storhaug.Foto:Erik Thoring
Skrefsrudsteinen ved Bergeland Bydelssenter på Storhaug er vernet.Foto:Erik Thoring